PROGRAM NAM 2022
Påmeldingsfristen til NAM 2022 i Trondheim er nå over!
Her presenteres årets program for årets NAM i Trondheim 3-4 november. NAM: Arkeologi i Norge anno 2022.
På grunn av få påmeldte går dessverre formidlingsbørsen ut av programmet, men erstattes av en utvidet resultatbørs.
TORSDAG 3. november
09:00 Registrering
10:00 Velkommen
10:05-11:35 SESJON 1
Arkeologi til folk flest
10:05 Innledning ved Knut Paasche (NIKU): Hvordan skal vi håndtere «arkeologiske sensasjoner»
10:15 Jan Ove Ekeberg (Forfatter): Vikingtiden for dummies
10:35 Line Murphy (Nye Veier): Arkeologiformidling, møte mellom mennesker i nåtid og fortid
10:55 Margrete Syrstad Andås (NTNU): Klemenskirken: En øvelse i å vite, tolke og anta
11:15 Diskusjon
11:35 Lunsj
12:30 ÅRSMØTE
13:00-14:30 SESJON 2
Hvem eier fortidas arvemateriale og hvordan bør det forvaltes og kommuniseres? (In English)
13:00 Innledning ved Sean Denham (AM UiS)
13:10 Sean Denham (AM UiS): Things to consider when planning Ancient DNA research: views from Skjelettutvalget
13:30 Tom Gilbert (GLOBE Institute, UoC): Ancient DNA – what could possibly go wrong?
13:50 Ageliki Lefkaditou (UiO): Transforming human remains between collections, laboratories and public displays
14:10 Diskusjon
14:30 Kaffe
14:45-16:05 RESULTATBØRS DEL 1
14:45 Jørn Henriksen og Anja Roth Niemi (UM UiT): Havet gir, og havet tar – undersøkelse av erodert bosetning fra høymiddelalder i Kvalvika
14:55 Andreas Luneborg og Anja Roth Niemi (UM UiT): Den ukjente steinalderen i Lofoten UTGÅR
15:05 Martine Lahti (UM UiT): Vardø i middelalder UTGÅR
15:15 Jo-Simon Stokke (KHM): Steinalderen i det kystnære innland på Sørvestlandet
15:25 Even Bjørdal (AM UiS): Arkeologisk Museum, UiS: frå feltsesongen 2022
15:35 Theodor L. Bruun (Agder FK): Arkeologiske registreringer i Agder 2022
15:45 Theodor L. Bruun (Agder FK): Frivillighetes år
15:55 Eirin Ellingsen (Trøndelag FK): Stuthaugen
16:05 AVSLUTNING
18:00 Ekskursjon – «Arkeologi på domkirkegården» – Omvisning rundt Nidarosdomen med Øystein Ekroll
19:00 Tapasaften på To Tårn
FREDAG 4. november
0900:-10:30 SESJON 3
FAIR data i norsk arkeologi – dokumentasjon som tekst, bilde og 3D
09:00 Innledning ved Espen Uleberg (KHM)
09:10 Knut Paasche (NIKU):Systematisering og bearbeiding av data fra de fire store middelalderbyene
09:25 Steinar Kristensen (KHM): ADED – Archeological Digital Excavation Documentation
09:40 Letizia Bonelli og Alexis Pantos (KHM): 3D models and access to archaeological data
09:55 Ingvild Solberg Andreassen (KHM): FAIRification som indremedisin eller til utvortes bruk?
10:10 Diskusjon
10:30 Kaffe
10:45-12:00 FORSKNINGSBØRS
10:45 Marianne Skandfer (UiT): Dokumentasjon av bruk og gjenbruk i steinalderen. Erfaringer fra et forskningsprosjekt
10:55 Morten Ramstad og Christine Tøssebro (UiB): Hjartøy gjennom 11.000 år
11:05 Julian Cadamarteri (NIKU): Torvet i Trondheim
11:15 Petra Schneidhofer (Vestfold og Telemark FK): Georadar og Kulturminnevern (In English)
11:30 Magnar Gran (VM NTNU): LiDAR fra drone. Erfaringer og resultater fra første feltsesong
12:00 Lunsj
13:00-16:00 RESULTATBØRS DEL 2
13:00 Cornelia Albrektsen (UiB): Universitetsmuseet i Bergen, feltsesongen 2022
13:10 Louise Petersen og Karina Ek (Vestland FK): E39 Stord – Os, Hordfast
13:20 Ingrid Sommerseth (UM UiT): Nye hellemalinger i Nord – Norge; der vi takker Åge, Svein-Erik, Geir, Lars og Hilde for de nye funnene
13:30 Alice Sunde Kvalheim (UM UiT): Trykkteknikken i Harstad kommune – resultat frå Fauskevåg 1
13:40 Signe Groot Terkelsen (UM UiT): Unike funn og diffuse strukturer – potensialet i en godt brukt steinalderlokalitet
13:50 Mikael Cerbing (UM UiT): Hus vid havet – Några olika strategier under stenåldern i Tjeldsundet
14:00 Tina Granados (KHM): Steinalderundersøkelser i Telemark
14:10 Torgeir Winther (KHM): Arkeologi i Follo – E18 Retvet-Vinterbro
14:20 Anne Herstad (Viken FK): De vanskelige røysene
14:30 Kaffe
14:45 Chris McLees (NIKU): Undersøkelser i Elgeseter kloster i Trondheim
14:55 Manuel Gabler (NIKU): Med georadar i Vesterveg
15:05 Håvard Hegdal (NIKU): Adi du gode Anslo, jeg buid’r dig gode Nat: Om ødeleggelsen av Oslos havn
15:15 Silje Fretheim, Skule Spjelkavik og Astrid Kviseth (VM NTNU): E39 og Kjerringsundet, Romsdal, Sesong 2
15:35 Hanne Bryn (VM NTNU): Røyser og flerfaset tuft. Øvrige begivenheter fra NTNU Vitenskapsmuseets virksomhet i 2022
15:50 Heidi Eltoft (VM NTNU): Feltformidling på E39 Vik-Julbøen og Kjerringsundet – og Rakvåg fase II
16:00 AVSLUTNING
19:00 Festmiddag i Banksalen
SESJONER
Sesjon 1 – Arkeologi til folk flest
Knut Paasche (Sesjonsleder) «Hvordan skal vi håndtere «arkeologiske sensasjoner»
Innledning og noen erfaringer med å stå foran mikrofonen.
Jan Ove Ekeberg «Faksjon, hvor fiksjon og fakta møtes»
Jan Ove Ekeberg har skrevet åtte spenningsromaner med utgangspunkt i historiske skikkelser som kong Sverre, Håkon Håkonsson og Harald Hardråde. Nå researcher han Skandinavisk romertid med sikte på å skrive nye bøker om skandinaver som tjenestegjorde i de romerske legionene. I sitt innlegg forteller Ekeberg om hvordan han bruker historie og arkeologi som «råstoff» i sine bøker og sitt samarbeid med fagfolk. Han gir oss også noen tanker om møtet med sensasjonslystne media og hvordan arkeologiske funn kan nå et bredere publikum.
Line Murphy «Hvordan skape engasjement for stolpehull, kokegroper, flintavslag og generell arkeologi i lokalbefolkningen?
I kulturminneprosjekt Arkeologi på nye veier har man hatt mulighet til å gå bredt, nært, tungt og kreativt inn med formidlingen av funn. Vi har også valgt å formidle om historien i et langt tidsperspektiv og ikke minst løfte frem allerede kjente kulturminner i området man graver i.
En dose med fagkunnskap, digitale hjelpemidler og kanskje det viktigste av alt nemlig en stor dose med entusiasme for vår historie har vært med å skape begeistring i lokalbefolkningen. I dette innlegget presenteres de ulike formidlingstiltakene som begeistret.
Margrete Syrstad Andås «Klemenskirken: En øvelse i å vite, tolke og anta»
Gjennom sommeren kom flere innlegg på trykk i lokale og nasjonale media, hvor tolkningen av kirketuftene i Søndre gate i Trondheim ble trukket i tvil: Var det likevel ikke Klemenskirken som var funnet? Språkbruken alene er nok til at historikere og sagaforskere aner fare. Det er en diskusjon rigget for steile fronter hvor svaret enten blir ja, eller nei. Muligheten for noensinne å få verifisert slike hypoteser er så godt som ikke eksisterende. Diskusjonen har vært preget av en Schliemannsk tilnærming både til kilder og funn. I dette foredraget presenteres både hvilke kilder vi har som forteller om en Klemenskirke i Trondheim, og på disse kildenes kompleksitet.
Sesjon 2 – Hvem eier fortidas arvemateriale og hvordan bør det forvaltes og kommuniseres?
Denne sesjonen ledes av forsker Sean Denham (AM, UiS) som også er leder for Skjelettutvalget. Panelet består Professor Tom Gilbert (GLOBE Institute, University of Copenhagen) og Ageliki Lefkaditou, forsker ved UiO (Institutt for helse og samfunn). Innlegg og diskusjon vil foregå på engelsk.
Den tekniske utviklingen de siste 10 år har revolusjonert måten vi i dag samler inn og analyser aDNA (ancient DNA). Ikke bare har metodene blitt enklere, billigere og mer tilgjengelige, men også mengden av observasjoner og kvaliteten av disse har bidratt til en mangedobling av forskere, studenter og institusjoner som i dag utfører paleogenetiske analyser. Dette er i stor grad en positiv trend, da aDNA-studier i flere tilfeller – også i Norge – har bidratt til helt ny kunnskap om fortidas menneskepopulasjoner. Det økte fokuset på aDNA i norsk arkeologi bringer imidlertid også med seg noen særegne utfordringer og problemstillinger. Dette gjelder særlig spørsmålet rundt etisk og bærekraftig forvaltning, samt hvordan man best kan kommuniserer kompleksiteten og begrensningene av genetiske studier. I denne forbindelse ønsker NAM å rette søkelyset på følgende spørsmål:
• Hvem eier fortidas arvemateriale når det har blitt ferdig sekvensert og digitalisert? Hvordan lagres denne type data, hvem bestemmer hva den kan brukes til og hvilken tilgang har allmenheten til disse?
• aDNA-analyser har enormt potensial, men har også mange metodologiske og kontekstuelle begrensninger, og som har avgjørende betydning for hvordan analyseresultatene bør leses og forstås. Hvilke begrensninger bør vi arkeologer være klar over?
• Når aDNA-studier blir presentert i media blir metodologiske og kontekstuelle begrensninger gjerne underkommunisert til fordel for sensasjonalistiske vinklinger. Et eksempel på dette er den forenklede oppfatningen om at forhistorisk etnisitet og kulturer uten videre kan identifiseres gjennom genetikk alene. Ikke bare er dette en alvorlig faglig feilslutning, men det er også et syn som kan føre til økt polarisering, politisering og rasistisk motiverte diskusjoner. Hvordan kan vi som arkeologer bidra til en mer opplyst faglig debatt i media uten å bli beskyldt for å være en del av en kanselleringskultur?
Sesjon 3 – FAIR data i norsk arkeologi – dokumentasjon som tekst, bilde og 3D
Sesjonsleder Espen Uleberg
FAIR data er et ambisiøst mål. Data skal være Findable, Accessible, Interoperable og Reuseable. Universitetsmuseenes samarbeid gjennom 30 år har gjort at vi ligger langt framme når det gjelder tilgang på arkeologiske data. Det blir hevdet av mange at den største utfordringen er gjenbruk – og gjenbruk er igjen avhengig av gode brukergrensesnitt og at mulige brukere blir vant til at digitale kilder er førstevalget.
De tre F’ene Forskning, Forvaltning og Formidling kan alle arbeide med, sammenstille og videreutvikle ulike digitale kilder.
Denne sesjonen skal vise dokumentasjon og presentasjon av data, og eksempler på hvordan kilder kan gjenbrukes og bidra til å vise nye sammenhenger og inspirere til nye former for tankeutveksling og gjenbruk av data.
Knut Paasche: Systematisering og bearbeiding av data fra de fire store middelalderbyene
I dag benyttes Intrasis som ryggrad i all arkeologisk dokumentasjon i middelalderbyene. Slik har det ikke alltid vært, og den største mengden er det som er tegnet med blyant og ført inn med penn. Et fantastisk materiale, men som er utrolig vanskelig å finne fram i. Dokumentasjonsmaterialet fra våre middelalderbyer inneholder menge tusen plan- og snitt-tegninger. Dette materialet er nå skannet inn, men det er behov for en god digital løsning hvor plantegningene er georeferert og tilgjengeliggjort for forskning og forvaltning på en god måte. NIKU har igjennom Riksantikvarens såkalte «Nasjonale midler» fått i oppgaven å komme med et forslag til hvordan en slik oppgave kan løses. Løsningen ligger nok noe fram i tid, men det vil vel ikke overraske noen om det ender opp som «FAIR data», en digital kartløsning med tilgang for alle.
Steinar Kristensen: ADED – Archeological Digital Excavation Documentation
Å samle nasjonale arkeologiske utgravingsdata har lenge vært et ønske og mål for faget. I Norge har de ulike universitetsmuseene ansvar for arkeologiske undersøkelser i sine områder, og med det også ansvaret for dokumentasjonen knytte til disse. Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av digitale utgravningsdata har vært begrenset av ulike dokumentasjonssystemer og ulike arkiveringsrutiner. Det siste tiåret har universitetsmuseene arbeidet systematisk mot en hverdag hvor tilgangen på data på tvers av museumsgrensene blir mulig. ADED-prosjektet vil bli presentert og portalen vil bli demonstrerte for fagmiljøet for første gang på NAM 2022.
Letizia Bonelli og Alexis Pantos: “3D models and access to archaeological data
Accessibility of the archaeological data to various users, from the professional in the field to the museum audience is a crucial aspect of Archaeology, while the role of 3D models in this regard is increasing in importance.
Based upon these premises, this presentation will describe some of the functionalities of the 3D web visualization tool 3DHOP, implemented and developed as part of the BItFROST project.”
Ingvild Solberg Andreassen: FAIRification som indremedisin eller til utvortes bruk?
Prinsippene for FAIR data ble publisert og etablert i Scientific Data i 2016 (The FAIR Guiding Principles for scientific data management and stewardship | Scientific Data (nature.com)). Siden den gang har det blitt en anerkjent standard eller måte for institusjoner å forholde seg til digitalisering på. Rammeverket henvender seg først og fremst til dem som jobber med digitalisering. Prinsippene for FAIR data kan imidlertid også fungere som styringsverktøy for kulturinstitusjoners tilrettelegging av digitale data for et mer allment publikum, samt kollegaer som ikke spesifikt arbeider med digitalisering, men som ønsker å nyttiggjøre seg av resultatene. Denne presentasjonen vil adressere noen av utfordringene man støter på når resultatet av mange års digitalisering skal gjøres tilgjengelig for både fagfolk og publikum. Hva vil det si å gjøre arkeologiske data tilgjengelig (A) i denne sammenhengen og hvor gjenbrukbart (R) er det egentlig? Og ikke minst for hvem? Spørsmålene vil bli diskutert gjennom en presentasjon av universitetsmuseenes nylig lanserte søkeportal Unimusportalen. Utfordringer og kreativitet i arbeidet der mennesker med svært ulik faglig bakgrunn skal arbeide frem en løsning vil være utgangspunktet.