En smakebit av årets program
Kulturmiljølovutvalgets forslag om å flytte den automatiske fredningsgrensen og gi mer medbestemmelse til nasjonale minoriteter markerer to viktige prinsipielle debatter for forvaltningen av kulturarven: hvor går grensen for hva som er verneverdig, og hvem er kulturarven til for? Fra å ha et vern i kraft av sin egenverdi, kobles forståelsen og forvaltningen av kulturarven seg nå i større grad på dets nytteverdi som ressurs for samfunnet rundt, og dermed vår opplevelse av kulturarven i samtiden. Styrket vern av etterreformatoriske kulturminner er en anerkjennelse av dets verdi som kilde til opplevelse, tilhørighet og kunnskap, men også av betydningen av å sikre det vitenskapelige kildematerialet fra en periode i norsk historie som har vært dårlig belyst i både historisk og arkeologisk forskning. Her ligger både utfordringer og potensiale med sterke berøringspunkter til årets overordnete tema “Nyttig kulturarv?”. På årets NAM vil vi sette søkelys på disse problemstillingene gjennom en dobbeltsesjon initiert og ledet av Anatolijs Venovcevs fra Svalbard museum og Lise Loktu fra NIKU. Kulturmiljølovutvalgets rapport og forslag til nytt lovverk vil også bli gjenstand for debatt i et bredt sammensatt panel ledet av Gørill Nilsen fra Universitetet i Tromsø. Foreløpige innledere og paneldeltagere finner du under.
Påmelding til børs og postersesjon
I år kan du sende inn forslag via en egen nettportal. Frist for innsending 30 september. Svar på deltakelse innen 15 oktober. For innsending av forslag, se her.
Foreløpig faglig program
Sesjon 1: Søppel eller kulturarv? Om nytten av etterreformatorisk arkeologi
«I denne sesjonen ønsker vi, med utgangspunkt i konkrete eksempler fra forskning og forvaltning, å diskutere etterreformatorisk arkeologi i et samfunnsnytteperspektiv.«
Sesjonsledere: Anatolijs Venovcevs, Svalbard museum, og Lise Loktu, NIKU.
Foreløpige innleggsholdere er
- Cris McLees – Overordnet problematikk om etterreformatorisk arkeologi
- Johan Eilertsen Arntzen og Stein Farstadvoll – Praktiske eksempel fra Skibotn utgraving
- Oula Seitsonen og Tiina Aikos – Nytteperspepektiv av historisk arkeologi fra Finland
- Jan Ivar Trones – Om etniske minoriteter og enkeltindivider i industrihistorien – resultater og perspektiver på materiale fra arkeologisk utgraving ved Salangsverkets dagbruddområde 600 moh.
Sesjon 2: NOU og etterreformatoriske kulturminner – hvem mangler vi
«Vi stiller spørsmål ved hva en forskyvning av fredningsgrensen faktisk vil innebære, hvilken kunnskap vi fortsatt risikerer å miste, og hvordan vi kan utvikle en mer fleksibel og kunnskapsbasert tilnærming til vern og inkluderer alle Norges nasjonal minoriteter. Til slutt spør vi hvordan nyere tids arkeologi kan styrke samfunnets tilknytning til kulturarven i en tid preget av økende press på historiske sannhetsregimer.«
Sesjonsledere: Anatolijs Venovcevs, Svalbard museum, og Lise Loktu, NIKU.
Foreløpige innleggsholdere er
- Hein Bjerck – Blikk fra samtidsarkeologi
- Ingrunn Holm – Skogfinsk arv
- Kristoffer Eliassen Grini – Fremtidens krigsminner: Vern og verdier i lys av ny kulturmiljølov
- Lise Loktu – Om å utfordre historiske narrativer: Nye perspektiver på migrasjon og mobilitet blant europeiske hvalfangere på 1600- og 1700-tallet
Paneldebatt om resultatene av NOU-arbeidet og konsekvenser for norsk arkeologi .
Paneldebattleder:
- Gørill Nilsen, professor i arkeologi ved AHR, UiT – Norges arktiske universitet
Deltakere:
- Kristoffer Dahle, arkeolog/rådgivar (PhD-kandidat), kulturavdelinga – seksjon for kulturmiljø og friluftsliv, Møre og Romsdal fylkeskommune
- Håkon Glørstad, professor – Arkeologisk seksjon, KHM, Universitetet i Oslo
- Torvald Falch, seniorrådgiver, Sametinget
- Arild Skjæveland Vivås, arkeolog/seksjonsleder arkeologi, avdeling for kultur, sjøfart og industri, MUST
- Lise-Marie Bye Johansen, arkeolog/avdelingsleder, NIKU
