Årets tema: Nyttig kulturarv?
Temaet for årets arkeologmøte i Tromsø blir «Nyttig Kulturarv?» og vi ønsker å ta tak i spørsmål rundt hva nytteperspektivet gjør med forvaltning, forskning, formidling og forståelse av kulturminner og arkeologiske funn.
Norsk kulturarv forstås i økende grad som en samfunnsressurs. Styringsdokumenter vektlegger dens miljømessige, sosiale og økonomiske potensial, som kilde til identitet, opplevelser og næringsutvikling. Kulturarven ses som en del av løsningen på vår tids utfordringer og en nøkkel i det grønne skiftet. Arkeologiske kulturminner er allerede integrert i opplevelsesindustrien, og investeringer i museums- og opplevelsesbygg gir muligheter for kunnskapsformidling og bevaring. Samtidig er kulturminnene sårbare – økt landskapsbruk, klimaendringer og ekstremvær forverrer bevaringsforholdene og stiller nye krav til forvaltningen.
De senere år har utbygging fått økt oppmerksomhet som trussel mot naturverdier. Enkeltprosjekter vurderes ut fra lokale behov, men samlet sett utgjør de et stort press på truede habitater. Hvordan påvirkes kulturminnene? Tilstandsrapporter dokumenterer et jevnt tap av fredete kulturminner og peker på konflikten mellom vern, næringsutvikling og fritidsaktiviteter. Sterke, overordnede institusjoner er nødvendige for å koordinere bevaringsarbeidet og sikre målrettede tiltak der behovene er størst.
De varslede endringene i kulturminneloven og forvaltningen går likevel i en annen retning, med større vektlegging på bruk og nytteverdi. Internasjonale konvensjoner understreker minoriteters og individers rett til egen kulturarv, og prosjektorganisering på tvers av institusjoner og interessegrupper får en større rolle. En mangfoldig forvaltning kan gi positive ringvirkninger, men kan også svekke arkeologiske institusjoners rolle som kunnskapsleverandører og koordinatorer. Kulturarven favner både fortid og fremtid – hvordan kan vi sikre et langsiktig perspektiv samtidig som vi møter samtidens krav til deltakelse og utvikling?
Nytteperspektivet møter vi også i utdannings- og forskningssektoren, hvor kravene til markedsretting, næringsutvikling og samfunnsaktualitet former hva vi utdanner til og hva vi forsker på. Selv om samfunnsrelevans alltid har vært viktig, griper stykkprisfinansiering og eksterne krav sterkere inn enn før, og små fagområder taper ofte i konkurransen om midler. For mange forskere er evnen til å finansiere egen stilling blitt avgjørende, og prosjekter formes for å passe inn i aktuelle utlysninger fra NFR og ERC. Har kravet om samfunnsnytte gjort norsk arkeologi snevrere?
Vi ønsker med dette velkommen alle innspill til sesjoner, temaer, innlegg og innledningsforedrag som kan passe innenfor paraplyen «Nyttig kulturarv?». Hvilke konsekvenser, positive og negative fokuset på nytteverdi? Ta gjerne kontakt med oss på nam@arkeologiinorge.no hvis du har en ide, et forslag eller aktuelle navn du ønsker å lufte med oss. Vi ønsker deltakelse fra bredden av Norsk arkeologi for å et mest mulig informativt og relevant arkeologmøte!