Postere NAM 2013
Vi fikk inn mange flotte posterbidrag til årets NAM. Vi har lært om chert, offerringer, inngangspartier og makrofossiler. Vi har fått presentert resultater fra forskningsprosjekter og arkeologiske undersøkelser, fra skjøtlingsprosjekter og spørreundersøkelser.
Vi gratulerer Arild S. Vivås fra Rogaland fylkeskommune med gullbillett for beste poster, NAM 2013! Posteren hadde tittelen «Det er ikkje lov til å spytte på grava! Skjøtsel og skilting på Hjelmeland skule»
Nedenfor finner du en smakebit av posterne som ble presentert på årets NAM:
Norges nordligste klebersteinsbrudd
I Straumdalen ved Kirkenes ligger Norges nordligste klebersteinsbrudd. Det er ett av totalt 10 brudd nord for Rana som trolig går tilbake til forhistorisk tid. Bruddet i Straumdalen er nokså forskjellig fra klebersteinsbrudd som vi kjenner til lenger sør i landet.
Laget av: Laura Bunse, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Seksjon for kulturvitenskap.
PDF-fil: Norges nordligste klebersteinsbrudd
Massefangstanlegg for villrein i Østerdalen – samisk eller norsk opprinnelse?
I løpet av sommeren 2013 ble de tre kjente traktformede massefangstanleggene som finnes i Hedmark fylke kartlagt. Anleggene ligger i kort avstand til hverandre, i henholdsvis Engerdal, Rendalen og Alvdal kommuner. Innenfor og nært området for disse undersøkelsene ligger det sørligste av de samiske reinbeitedistriktene i Norge.
Laget av: Kristin Os & Hilde Rigmor Amundsen, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
PDF-fil: Massefangstanlegg for villrein i Østerdalen – samisk eller norsk opprinnelse?
Cultural Heritage in Polar Regions (CULPOL): Natural and human impact on cultural heritage sites and environments
Cultural heritage management in polar regions is a challenging endeavour as management authorities face impacts from climate and environmental change as well as increasing human activity. Cultural Heritage in Polar Regions (CULPOL) is a research project that addresses the challenges of safeguarding and managing World Heritage Sites in these areas. A focal research issue is to investigate methodological approaches to monitoring cultural heritage sites and environments.
Laget av: Thuestad, A.(1), Myrvoll, M.(1), Flyen, A. C.(2), Tømmervik, H.(3), Barlindhaug, S.1 & Myrvoll, E. R.(1)
(1) High North Department, Norwegian Institute of Cultural Heritage Research;
(2) Buildings Department, Norwegian Institute of Cultural Heritage Research
(3) Arctic Ecology Department, Norwegian Institute for Nature Research
Makrofossilanalyse: dei resente og dei brente. Overgang førromersk jernalder/romartid hus 8 Hove – Sørbø
Makrofossilar er samla inn frå eit treskipa langhus frå overgangen førromersk jernalder/romartid (49 f. Kr – 91 e. Kr). Makrofossilanalysen har hatt to føremål: 1) skaffa data til tolking av funksjonsinndeling av huset og lokale dyrkingstilhøve, 2) samanlikna brente og ubrente frø for å undersøka korleis desse skil seg frå kvarandre både i mengd og i samanseting.
Laget av: Maria Svendsen, Universitetet i Bergen / Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
PDF-fil: Makrofossilanalyse: dei resente og dei brente.
Ny arkeologisk utgraving på Forsand
I tre tiår har det vært store forventninger til hva eventuelle undersøkelser på Forsandneset ville bringe for dagen. Årets undersøkelse påviste langhus som går lenger bak i tid enn bebyggelsen inne på Forsandmoen, kronet med et stort gårdsanlegg fra perioden hvor bebyggelsen på moen når sitt maksimum med 19–20 samtidige enheter bestående av hver sitt hovedhus og verkstedhus.
Laget av: Barbro Dahl, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
PDF-fil: Ny arkeologisk utgraving på Forsand
Steinalderliv på Helganes – Solide groptufter og definerte kulturlag fra mellomneolitikum
Laget av: Anette Solberg, Akeologisk museum, Universitetet i Stavanger
PDF-fil: Steinalderliv på Helganes
Velkommen til chertskolen
Sommeren 2013 gravde arkeologer fra Tromsø Museum ut et forhistorisk chertbrudd i Melsvik i Alta kommune. Dette var i forbindelse med den nye strekningen av E6 Halselv-Sandelv, som skal gå igjennom en del av chertbruddet og tre potensielle boplassområder. Kun et par usikre strukturer ble observert, men til gjengjeld fantes det mengder av chert. På to måneder gravde 16 arkeologer ut omtrent 1,5 tonn med chert, kvadrant for kvadrant.
Laget av: Mikael Cerbing, Ragnhild Nergaard og Monica Svendsen, Universitetet i Tromsø
PDF-fil: Velkommen til chertskolen
Stem på: Telemarks tarveligste Stenøxe
I 1905 beskrev A.W. Brøgger enkelte av de østnorske nøstvet-øksene som: «… rått tilhugne, skjødesløst arbeidede, og tarvelige av utseende». Disse øksene har fått lite oppmerksomhet i arkeologisk forskning og formidling.
Laget av: KHMs forvaltningsprosjekt E18 Rugtvedt-Dørdal, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
JPG-fil: Stem på: Telemarks tarveligste Stenøxe
