Kristin Armstrong-Oma er professor i arkeologi og direktør for Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Forskningsinteressene hennes omfatter arkeologi, menneske–dyr-studier, kulturteori og feminisme. Arbeidet hennes er særlig rettet mot teoretisering av relasjoner mellom mennesker og dyr i forhistorien. Dette inkluderer blant annet bruken av rom i hjemlige omgivelser, samt relasjoner mellom mennesker og hester, domestisering og praksiser knyttet til dyrehold.

Armstrong-Oma arbeider innenfor det tverrfaglige, internasjonale forskningsfeltet Human-Animal Studies, med mål om å studere samspillet mellom mennesker og dyr i et langtidsperspektiv. Hennes viktigste forskningsfelt er forholdet mellom mennesker og dyr i tidligere samfunn, særlig i Skandinavias bronsealder og jernalder.

Hun er også en dyktig formidler med et sterkt engasjement for å gjøre arkeologisk forskning tilgjengelig for et bredt publikum. Publikasjonene hennes om relasjoner mellom mennesker og dyr er høyt verdsatt, både for sin faglige tyngde og for et klart og engasjerende språk.

Som direktør har hun også arbeidet med kulturarvens rolle i beredskapsarbeidet og med hvordan museer kan tilpasse seg en verden i endring

Ole Aastad Bråten er direktør for Valdresmusea og styreleder i Norges museumsforbund. Han har hatt verv i flere nasjonale organisasjoner, og var 2016-2019 leder i Rådet for folkemusikk og folkedans. Aastad Bråten er utdannet etnolog fra Universitetet i Bergen og Oslo og har en konservator-autorisasjon fra Norges museumsforbund. Aastad Bråten har bidratt til faglig utvikling i museene i snart 20 år med alt fra utstillinger til foredrag, vitenskapelig arbeid og annet fagarbeid. Han bidrar også jevnlig i det offentlige ordskiftet med tekster om museum og kulturarv, politikk og samfunn.

Aastad Bråten er i tillegg spelemann på langeleik og har i over 30 år bidratt til vitalisering av langeleikmusikken i Norge. Aastad Bråten har deltatt på en rekke plateproduksjoner og flere konserter med enkeltmusikere, grupper og symfoniorkester. Seks ganger har han vunnet Landskappleiken og i 2014 vant han Kongepokalen. Sammen med tre dansekunstnere ble han antatt til Høstutstillingen i 2026.

Denne sesjonen vil foregå delvis på engelsk og delvis på skandinaviske språk.

Den nåværende politiske og sosiale situasjonen, mulig militarisering og trusler både fra øst og vest gjør at skandinaviske kulturarvsinstitusjoner må vurdere tiltak for totalberedskap med tanke på en usikker framtid. Den beste strategien for å møte fremtidens trusselbilde bør ta utgangspunkt i førstehånds lærdommer fra vår egen tid, fremfor de konfliktene som nå ligger mange generasjoner tilbake i tid.

Denne sesjonen setter søkelys på hvordan ukrainske kulturarvsinitiativer og -institusjoner gikk inn i krigen og tilpasset seg sin nye virkelighet. Den omhandler digital og direkte bevaring av kulturarv, tap av kulturarv ved frontlinjen og ellers i landet, kulturarvsformidling og det samarbeidet om kulturarv som er nødvendig i et land i krig. Målet er å overføre kunnskap og bygge dialog, og på denne måten bidra til utviklingen av robuste kulturarvsstrategier og samarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Sesjonsleder: Simon Radchenko, Arkeologisk museum, Stavanger.

Foredragsholdere:

Nataliia Panchenko, Treasury of the National Museum of the History of Ukraine: Day One: National Museum of the History of Ukraine and Russian Invasion

Oksana Lifantii, National Museum of the History of Ukraine: The Museum and the Long-lasting War: Everyday Life, Protection of Collections, and Counteraction to Enemy Propaganda

Simon Radchenko,  Arkeologisk Museum, Stavanger: Yyun’-Tash: The Story of the Rock Art Site, its Digital Study, and Looting under Russian occupation

Olena Dzneladze, Institute of Archaeology of the NAS of Ukraine: Archaeological heritage of the Kherson region after the Russian invasion

David Hill, NIKU: Strukturelle og tematiske utfordringer i Ukrainsk arkeologi og kulturarvs sektoren – Hva kan Norge lære av dette?

Sesjonsleder: Dag Erik Færø Olsen, Kulturhistorisk museum, Oslo

Denne sesjonen belyser hvordan beredskap kan integreres i kulturarvforvaltningen. Med innlegg fra Riksantikvaren, fylkeskommunen og forskningsmiljøer, presenteres tiltak og erfaringer fra ulike deler av sektoren. Sesjonen spenner fra nasjonal planlegging og lokale strategier til konkrete casestudier, og tar opp både pågående arbeid og behovet for videre utvikling av beredskapen for kulturarv. 

Foredragsholdere:

Beate Strøm, Riksantikvaren: Riksantikvarens arbeid med å styrke beredskap for kulturarv i Norge

Irene Sandodden, Innlandet fylkeskommune: Når fortiden trues: Hendelser, erfaringer og kulturminneberedskap i Innlandet

Ole Fredrik Unhammer, NIKU: Dokumentasjon som beredskap. Sikring av kunnskap og grunnlag for rekonstruksjon

Nina Jærnes Kjølsen, Agder fylkeskommune: Operativ beredskap for kulturarv i Agder. Fylkeskommunens ansvar og rolle før og under akutte hendelser

Marianne Soleim, Universitetet i Tromsø: Krigsminner, bevissthet og beredskap

Diskusjon